Hjem Om meg Kategorier Videoer Kontakt

Kattehvisker

Etter å ha vokst opp med katt helt fra jeg var baby og til i dag, har jeg lært en god del om katters kroppsspråk og språk generelt. Vi hadde to katter som fulgte meg gjennom hele oppveksten: Sebastian, en vanlig norsk skogskatt, kastrert hannkatt. Og Svartepus, en helt svart rasekatt, vet ikke helt hvilken rase, korthåret med helt grønne øyne. Kom hjem med skadet hale en dag, så vi måtte til dyrlegen og amputere halen, den hadde derfor bare en liten "stump" som den gikk og viftet på! Også kastrert hannkatt.
Før jeg flyttet hjemmefra, når begge kattene fremdeles levde, hadde jeg virkelig kattetekket! Det er ikke for å skryte, for jeg hadde virkelig det. Katter var mer enn en hobby for meg når jeg var liten, de var livet mitt. Jeg leste bøker om kattens adferd. Jeg pratet med de, både språklig (med mjauing) og med kroppspråk. Vi lekte sammen, og vi sov sammen. De elsket meg, og jeg elsket dem.

Som 16åring flyttet jeg som mange av dere vet på internatskole for å gå på VGS! Der var det jo selvfølgelig ikke lov med dyr, og etter det har jeg ikke bodd hjemme. Jeg trodde derfor at jeg etter 4 år hadde "glemt ut" mine kattehvisker-egenskaper. Men etter å ha vært hjemme noen uker nå, der både vår katt og broren min sin katt har fått kattunger, har jeg fått bevist at jeg IKKE har glemt ut noe av det!

Mamma sier at jeg har "en egen evne til å finne katter." Svartepus pleide ofte å være på "loffen" da jeg var liten, og gang på gang fant jeg han ute. Jeg brukte kattespråk for å tilkalle han, og han pleide nesten uten unntak å komme når jeg var ute og lette etter han! Høres sikkert ufattelig teit ut for dere som ikke er vandt med katter og ikke har respekt for dem, men dette er ikke akkuratt uvanlig for folk som har lang erfaring med katt..

 

Over til det jeg eeeegentlig skulle fortelle!
I dag når jeg kom tilbake til hundegarden til bamse i garasjen til min bror (der det også bor 4 kattunger og en kattemamma og to kalkuner) syntes jeg det var litt rart at ikke alle kattungene kom når jeg ga dem mat. De er ikke så veldig tamme enda, og pleier ikke å komme for å få kos, så jeg tenkte ikke noe særlig over det, før plutselig en av kattungene begynte å varselmjaue meg! (Du hører forskjell på lyden om det er en glad katt som har lyst på mat eller om det er en katt som trenger hjelpen din.) I tillegg er dette kattunger som ikke pleier å søke mennesker, så da lyste det flere varsellamper for å si det sånn. I garasjen er det et lager oppe i taket, slik det ofte er i garasjer, så jeg prøvde å lyse for å se, men klarte ikke å se noe. Mjauingen ble etter hvert verre og verre ettersom jeg pratet med kattungen, og mer og mer desperat stakkars. Jeg prøvde å klatre opp for å se bedre, men det var ikke så lett å komme seg opp. Etter mye styr klarte jeg å bygge et klatrestativ at litt garasjerot, og kom meg opp. Brukte lommelykta på mobilen, men den hadde veldig lite strøm og truet med å slå seg av. Plutselig så jeg en oransje klump og to store redde øyner inne i en teine! Nå er sikkert ikke en teine den vanskeligste koden og knekke for mange av dere, men for meg som ikke har sett en teine på over et år, og som ikke har særlig erfaring med dem, viste ikke om jeg klarte å knytte den opp eller om jeg måtte skjære kattungene ut. Ikke så lett å finne ut av knutesystemer når det er mørkt og du sitter oppå et garasjeloft stappfull i rot og edderkopper osv!!



Til slutt klarte jeg å finne utav knuten, og mens jeg prøvde å få ut kattungen, som satt og mjauet og stresset med å få seg selv ut derfra, oppdaget jeg enda et nøste:

Brukte mine siste sekunder med strøm til å ta disse bildene som "bevis". Haha.

Etter mye styr med knuter, edderkopper som gikk inn for å angripe meg, og masse annet dritt (Teiner har tydligvis masse knuter midt inni og, så jeg måtte gjennom enda et lag med knuter for å få ut kattunge nr 2!) så fikk jeg ut begge. De begynte å male med en gang jeg fikk dem ut i armene mine! I ca ti sekunder, til de spratt ut av hendene mine og løp ned til kattematen. Veeeeldig sultne var de, så jeg vet ikke om de hadde overlevd særlig lenge. Den ene hadde en tau viklet rundt halsen i tillegg, så jeg tror jeg kom i rette sekund!

Så da utnevner jeg meg selv til dagens helt, kattehvisker og tidenes beste dyre-barnevakt.
Hvis katten din sitter fast i et tre så vet du hvem du skal ringe!

Nå skal jeg kose meg med reker og krabbe og en episode Orange Is The New Black (Netflixserie -> SE DEN!) med god samvittighet.


Et bilde av meg fra skolebryllupet i 3. klasse på videregående.

Kveldsklem fra Catwoman Marit Serine

Ingen kommentarer

Liker ! ha en fin kveld videre ! :))

Marita

01.08.2013 kl.07:40

nei stakkars! :( Godt du fant de tidsnok!

Orange is the new Black er en gooood serie :D

Camilla Malvine Eriksen

01.08.2013 kl.11:41

Oioi, så bra du tok varselmjauingen alvorlig og fikk reddet dem! Virkelig dagens helt! :D

Mailinn Aske

04.08.2013 kl.10:43

Flink du er Marit! Det var bra du fikk reddet de stakkars små nøstene :D

Skriv en ny kommentar

MASHE NEWS:


Bryllupsplanlegging: TRYKK HER!

Spørreundersøkelse: TRYKK HER!
MASHE

Søk i bloggen

-LEGG MEG TIL SOM VENN-
Meld deg inn i facebookgruppen her!

MASHE

20, Tysvær

Marit Serine Helgesen: Jeg er en 20 år gammel jente som blogger om livet mitt og ting som opptar meg. Giftet meg 4. august 2012, med drømmemannen Per-Inge. Han skal ta utdannelse i Forsvaret fra høsten 2013, og jeg vil da blogge litt om livet som Forsvarsfrue! Jeg skal studere HR og Personalledelse på Markedshøyskolen, så det blir noen innlegg om dette også! Prøver å blogge variert, slik at det kan være noe for enhver smak :-) Skriv gjerne til meg på mail eller kommentar hvis du lurer på noe, eller hvis det er noe du savner på bloggen min.

Arkiv

hits